Sammen om å beskytte steder

Individuelle vaner gir effekt i det små. Organisert, lokal og vedvarende innsats gir effekt for hele bukter. Prosjektene under viser bredden i det surfere og kystbesøkende bidrar med, fra planleggingshøringer til å så frø for hånd.

Å beskytte selve bølgen

Surfebrytninger er naturlige trekk som kan skades eller utslettes av havnemoloer, mudring og dårlig planlagt utbygging. Save The Waves Coalition, grunnlagt i 2003, driver programmet World Surfing Reserves, som anerkjenner særlig verdifulle surfesoner og hjelper lokalsamfunn med å lage forvaltningsplaner. Malibu i California var blant de første reservatene, og Ericeira i Portugal ble Europas første i 2011. Andre inkluderer Santa Cruz, Manly i Australia og Punta de Lobos i Chile.

Anerkjennelse er ikke i seg selv juridisk vern. Styrken ligger i å organisere en lokal gruppe som kan si fra når en trussel dukker opp. Det er en rolle vanlige surfere kan fylle.

Et skilt for reservatet beskytter ikke bølgen. Det gjør folkene som leser planleggingsvarsler og møter opp på høringer.

Rydding som gir data

Grupper som Surfrider Foundation, grunnlagt i Malibu i 1984, og Surfers Against Sewage i Storbritannia organiserer jevnlig strandrydding gjennom lokale avdelinger og fellesskapsnettverk. Ocean Conservancys International Coastal Cleanup, som startet i 1986, ber frivillige over hele verden registrere alt de samler inn.

Når søppel telles og kategoriseres, blir det dokumentasjon. Merkerevisjoner har for eksempel blitt brukt til å vise hvilke selskapers emballasje som oftest dukker opp på strender, og har bidratt til debatten om produsentansvar.

Å teste vannet

Offisiell testing av badevann går ofte bare om sommeren og på utpekte strender. Frivillige programmer fyller hullene. Surfriders Blue Water Task Force har trent frivillige i USA til å ta prøver og teste vannet for bakterier, og publiserer resultatene slik at surfere kan ta informerte valg og myndighetene kan settes under press for å handle når problemene vedvarer.

Gjenplanting av undervannsenger

I Wales har veldedighetsorganisasjonen Project Seagrass og samarbeidspartnere arbeidet med å gjenopprette ålegress i Dale Bay i Pembrokeshire, ved å samle frø for hånd og plante dem i jutesekker. Lignende tiltak finnes i Chesapeake Bay i USA og langs Middelhavet, der Posidonia-enger overvåkes og beskyttes mot ankring.

Restaurering av ålegress går sakte, og suksessratene varierer. Troverdige prosjekter sier det åpent, overvåker resultatene over flere år og justerer metodene. Den ærligheten er et godt tegn når du velger hvilken innsats du vil støtte.

Å holde dynene på plass

Sanddyner er en kysts naturlige sjøforsvar. Marrarhalm binder sand; tråkk bryter den ned. Dyneprosjekter setter opp gjerder, planter gress på nytt og lager tråkkeplanker som lar folk nå stranden uten å slite ned sårbare skråninger. Å følge merkede stier er et av de enkleste bidragene noen kan gi.

Å bli med på en god måte

• Start lokalt: en nærliggende gruppe du kan komme tilbake til, er bedre enn en engangstur til utlandet.
• Tilby en ferdighet: fotografering, dataregistrering, skriving eller snekring hjelper ofte mer enn generelt arbeid.
• Forplikt deg til en rytme, selv bare én økt per sesong.
• Ta med andre; deltakelse sprer seg gjennom vennskap.

Vil du forstå leveområdene disse prosjektene beskytter? Les Beneath Each Breaking Wave, eller fortell oss om et prosjekt på kysten din.